Eco-1 Bioenergi AS

Avgiftsøkningen gir landbruket reduserte energikostnader ved å bruke biofyringsolje og biodiesel til traktor og korntørker.

Miljøtiltaket i revidert budsjett er en sterk driver for overgang til miljøvennlig drivstoff, ikke kun en økt skatt på virksomhet som tradisjonelt har benyttet fossilt drivstoff.

Vi tror dette vil føre til at landbruket og entrepenører vil se til biodrivstoffløsningen, både pga reduserte kostnader og vilje til å gå for fornybar energi, sier sjef i Eco-1, Geir H Ingeborgrud

Les mer i artikkel i Nationen

Økningen i avgiften på fossile fyringsoljer og anleggsdiesel på 81 øre gjør biofyringsolje og biodiesel til svært gode alternativer også økonomisk.

Dette vil øke etterspørselen etter produktene fra både entrepenører og alle typer kjøpere av fyringsolje, mener Geir H Ingeborgrud, adm.dir i bioenergiselskapet Eco-1.

Teknisk er produktene på høyde med eller reinere enn de fossile variantene. Utslippsmessig er de langt overlegne da de er basert på 100% fornybare råvarer. I tillegg til reduksjon i tilført CO2 til atmosfæren, reduserer biodiesel og biofyringsolje også utslipp av svoveldioksider og giftige forbindelser sammenlignet med fossile drivstoff.

Eco-1 har distribusjon til å dekke Sør-Norge, og merker pågangen fra mange områder. Selskapet har solgt biofyringsolje og biodiesel  siden 2008, og bygget opp kapasitet på terminaler og tankbiler. Vi er spesialister på bioproduktene, og har bygget terminaler som holder kvaliteten på topp over lang tid. Vi skal levere riktig produkt hver gang, og er spesielt nøye med kontroll av utstyr og tanker i tankbilene våre. Dette for å gi våre kunder i varmesektoren, transport, entrepenører og landbruk de beste betingelsene for å gjøre sin jobb.

Skipsmarkedet, nærmere bestemt ferger og kystfraktskip, vil også få en lavere energikostnad ved overgang til biodiesel, mener Ingeborgrud. Jeg vil tro de ser nytten i å profilere seg som brukere av fornybar energi også, avslutter han.

Mottak av last med biodiesel i Oslo. (foto: Silje Eide/DN)

ZERO inviterer til frokostmøte 18. juni på Hambros café i Oslo for å inspirere offentlige og private byggeiere til å sette fart på den viktige overgangen fra fossil fyringsolje til fornybar oppvarming med smart bruk av varmepumper, solfangere, bioenergi og fjernvarme.

Deichmanske hovedbibliotek varmes opp av fjernvarme, og er ett av 150 kommunale bygg i Oslo som har byttet ut fossil oljefyring med fornybar energi på få år. Foto: Omsorgsbygg Oslo KF
Stortinget vedtok i klimaforliket at alle statlige bygg innen fem år skal varmes opp av fornybar energi. To år senere skal alle kommuner, fylkeskommuner og private bygg og boliger har gjort samme jobben.

Forbudet mot fossil fyringsolje er på vei, men må vi virkelig vente på departementenes lovprosess? Statlige bygg ligger spredt over hele landet og kan spille en nøkkelrolle i å utvikle markedet for grønn oppvarming i hele Norge, slik at det blir lettere for alle andre bygg og boliger å gjennomføre transformasjonen til fossilfrie varmeløsninger.

Oslo kommune har faset ut fossil grunnlast og spisslast i alle sine 150 oljefyrte bygg på 3-4 år. Utfasingen ble finansiert nesten utelukkende av lån over bykassa, som leietakerne nedbetaler over husleia. Nye og mer effektive varmeløsninger vil på sikt bety lavere energikostnader for brukerne.

Program:
– Tida er over for Norges mest unødvendige klimagassutslipp.
v/Einar Wilhelmsen, leder av ZEROs avdeling for fornybar energi

– Utfasing av fossil oljefyring i offentlige bygg.
v/Ellen Øseth, statssekretær (SV) i Miljøverndepartementet

– Hvordan fase ut fossil varme i 117 eiendommer på 5 år?
v/Terje Flygind, Sjefingeniør i Eiendomsforvaltning, Statsbygg

– På vei mot fornybart forsvar over hele landet.
V/Carl Oscar Pedersen, seksjonssjef for Utvikling i Forsvarsbygg

– Status: Hvor mange offentlige og private næringsbygg har fått støtte og hva velger de?
v/Helle Grønli, Programsjef bygg og varme i Enova

– Oljefri Osloskole – innovativ bruk av solvarme, bioenergi, varmepumper og fjernvarme.
v/Bjørn Antonsen, ansvarlig for oljeutfasingen i Undervisningsbygg Oslo KF

– Fossilfri spisslast er mulig.
v/Johnny Lie, ansvarlig for oljeutfasingen i Omsorgsbygg Oslo KF

Gratis møte med frokost, send påmelding til jenny.skagestad@zero.no
Frokostmøtet er støttet av Miljøverndepartementet.

Del gjerne arrangementet på facebook!

Mens Enova premierer fjerning av oljetank med 25 000 kr., gir Enøkfondet støtte til å fylle den samme tanken med biofyringsolje. Motstridende støtteordninger til tross, biofyringsolje har hatt eksplosiv økning de siste fire år. Oslo kommune og store eiendomsbesittere har ligget i front i å erstatte fossil fyring med biofyring.

Les hele saken her

Storforbrukere har allerede lagt om. Nå står landbruk, sameier, borettslag og villaeiere for tur. Enøkfondet I Oslo støtter omlegging med inntil 50 % av investeringen.
– Vi opplever stor interesse for biofyringsolje. Kommuner og eiendomsselskap har gått i bresjen, nå oppdager stadig fler hvor enkelt det er å legge om til biofyringsolje, sier Geir Harald Ingeborgrud ved Eco-1 til Vvsforum. Den brede satsingen skyldes ifølge Ingebrogrud et handlekraftig lag av biofyringsoljeleverandører, oljebrennerleverandører og oljeserviceteknikere.

Stor økning
Eco-1 har de siste årene hatt en kraftig vekst i salg av biofyringsolje, og har økt omsetningen fra 500 000 liter i 2008 til 40 000 000 liter i 2012. Nå legger man til rette for Oslos 15 000 sameier, borettslag og private villaer.
– Vi tilbyr biofyringsolje med de samme egenskaper som fossile fyringsoljer. Dermed blir omleggingen langt enklere og mindre komplisert enn de fleste er klar over, sier Ingeborgrud til Vvsforum.

Den vanligste kvaliteten som selges er produktet BFO#1, som tilsvarer standard fossil fyringsolje. Prismessig kan BFO#1 konkurrere med den fossile varianten.
– Vi har typer biofyringsolje som kan takle temperaturer helt ned til -15 grader celsius, et godt alternativ for de med nedgravd utetank, sier Ingeborgrud.
Eco-1 leverer i dag fem ulike oljekvaliteter, gradert fra BFO#1 til BFO#6.

– Jo høyere tall, desto grovere olje. Dette tilsvarer samme gradering som for fossile fyringsoljer. De grovere oljen krevere profesjonelle brukere og spesialbygget oljekjel. Fjernvarmeselskapene og store borettslag kan benytte disse variantene. De lettere biofyringsoljene, spesielt BFO#1, er like enkle i bruk som fossile fyringsoljer. Det er ikke komplisert, sier han.

Lavere pris
– De øvrige og noe “tyngre” kvalitetene av biofyringsolje krever mer av anlegget og de som drifter disse, men har til gjengjeld en lavere pris, sier Ingeborgrud.
Kunder som har en profesjonell varmesentral med døgndrift og egen “fyrbøter”, kan dermed utnytte en grovere og rimeligere olje, mens en privat bolig, skole, korntørka på gård, eiendomsselskap eller et borettslag uten døgnbemanning på varmeanlegget, bruker en biofyringsolje lik lett fossil fyringsolje.

Tendensen er klart økende. Kommunene satser nå stort på dette, og spesielt Oslo med 60 anlegg pr dags dato, har vært på offensiven, i tråd med langsiktig satsing på bærekraft. Nå ser det ut til at borettslag og villaeiere følger etter.

– Siden dette er mindre kunder og små enkeltvolum har vi ikke satset på dette tidligere. Vi er imidlertid klare nå. Vi har god kapasitet til å dekke Oslos 10 000 villaeiere som fortsatt har oljekjele – og de 5 000 borettslagene. Dette løftet er mulig med et samarbeide med oljekjelserviceselskapene som satser på biofyringsolje, samt andre tilbydere av biofyringsolje i markedet. Oljeserviceteknikere tar ansvaret for det tekniske, og vi levere biofyringoslje av riktig kvaltiet. Vi er blitt mer profesjonelle, har økt kapasitet på distribusjon, sier Ingeborgrud, som kan fortelle at det i Sverige også satses stort på biofyringsolje som et fornybar alternative til fossile oljekilder.

Offentlig støtte
De samme ordningene som gjelder for pellets og ved gjelder også for biofyringsolje.
Oslo kommune definerer i sine statutter biokjele som “en sentral fyrkjele som benytter seg av biologisk fornybart brensel i stedet for fossilt brensel.”

– Det er en god ordning Oslo kommune har med Enøkfondet, den behandler all bærekraftig brensel likt. En privatvilla med innendørstank som skal legge om må ut med ca – 10 000 kr, her støtter Enøkfondet med 50%. En privatvilla med utendørstank må ut med ca – 23 000 kr , her støtter Enøkfondet med 50%. Et borettslag med f.eks. 50 000 liter per år med innendørstank må investere ca 20 000 kr , her støtter Enøkfondet også med 50%, sier Ingeborgrud.

Eco-1 har i dag tre lagerterminaler for mottak av skip med en samlet kapasitet på over 50 000 kubikkmeter, mens kapasiteten på oljeutkjøring er på over 1000 kubikkmeter hvert døgn.

– Dette gjør oss i stand til å kjøpe inn i store volumer, og oppnå gode priser. Gjennom dette kan vi konkurrere med priser på fossil fyringsolje, forteller Ingeborgrud, som har sitt største marked i dag i Stor-Oslo, der man kan levere på 4 timer.

-Vi satser hardt i områdene fra Oslofjorden til Stavanger, forteller Ingeborgrud, vi kan også levere i Bergen, Trondheim og Tromsø,

(Illustrasjon Marvin Halleraker )

Les hele artikkelen fra Bergens Tidende her

Statsminister Stoltenberg fikk det som han ville. Ap ønsker en konsekvensutredning om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Oljevennenes kåtskap på Lofoten fremstår som gåtefull, ja nesten ubegripelig. Uansett hvor man snur seg, ser man tette stimer med motargumenter.Ingen tviler på at en utredning vil bli skreddersydd etter ja-sidens premisser. Den vil slå fast at olje er en meget lønnsom business, og at truslene mot miljøet kan håndteres.

Fisken er bare en del av bildet. Selv ørsmå mengder av oljestoffer kan ødelegge fiskeyngel. Og ved et større utslipp vil den berømte Lofotveggen bli verdens største oljelense.

Derfor sier regjeringens egne eksperter nei. Havforskningsinstituttet fraråder blankt oljeutvinning. Det samme gjør Direktoratet for naturforvaltning, siden utslipp vil få fatale konsekvenser.

Selv en mann som tidligere Hydro-direktør og olje- og energiminister Eivind Reiten er mot oljeutvinning i havet utenfor LoVeSe.

Han er påpasselig med å understreke at det ikke er miljøet som bekymrer ham, men økonomien. Kostnadspresset i oljebransjen er allerede for høyt. Selskapene har nok å gjøre som det er.

Et lignende resonnement kommer fra den innflytelsesrike økonomen Ådne Cappelen i SSB, som også leder statens tekniske beregningsutvalg (de beregner pris- og lønnsvekst i Norge).

Oljebransjen er ifølge Cappelen så dominerende at den presser ut annen næringsvirksomhet. Han advarer mot å pøse enda mer inn i oljeindustrien nå, fordi det vil være korttenkt og kostnadsdrivende.

Det gjør ikke saken bedre, kunne man lagt til, at oljeprisen har en jevnt nedadgående trend – både på grunn av krisen i verdensøkonomien og nye funn og teknikker for utvinning som øker tilbudet.

Noen synes til og med at den menneskeskapte globale oppvarmingen har noe med saken å gjøre. Man må spørre: Tror Ap at klimakrisen er en bløff?

Alle som gjør det, er enige om at det bare finnes én løsning: Å dempe forbruket av fossile brensler. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA må to tredjedeler av verdens olje, gass og kull forbli på havbunnen eller under bakken om togradersmålet skal oppfylles.

Tror Ap at klimakrisen er en bløff?

Likevel må vi på død og liv bore utenfor Lofoten snarest mulig?

Jo, med oljeutvinning vil det komme noen hundre arbeidsplasser. Men det står ikke akkurat to hundre oljeingeniører i fjæren i Lofoten og Vesterålen og speider ut mot havet, i håp om at Statoil skal redde dem fra lediggang.

Arbeiderne vil komme utenfra og bo på brakkerigger. Mange fra distriktet vil nok også søke seg til høyt betalte oljejobber. Med nødvendighet vil dette være folk som allerede har jobb, for eksempel i kystflåten.

Der tjener de mye penger, gjerne en million i året, så lenge det er fisk i havet. Men det lokale næringslivet vil ikke kunne konkurrere med oljebransjen. Heller ikke turistindustrien, selv om Lofoten er et ledende norsk turistmål.

Nye meningsmålinger viser for øvrig et klart flertall mot oljeutvinning i Nordland.

Alle vet at verdens største og siste livskraftige torskestamme gyter utenfor Lofoten og Vesterålen. Men havområdene er svært viktige for en rekke andre arter.

Kveite gyter om vinteren, silda om våren, og det er rike bestander av uer, sei, hyse, steinbit, breiflabb – pluss millioner av sjøfugler. På bunnen er det skoger av tare, koraller og svamp. Det yrer av liv.

I fjor traff jeg på en spermasetthval midt på Vestfjorden. Den var tyve meter lang og veide kanskje femti tonn – den er jordens største kjøttetende dyr. Spekkhoggere, grindhval, niser, vågehval, delfiner og brugder boltrer seg også i disse farvannene.

Mange hvalarter har så god hørsel at et lite smell på land kan jage dem bort. Seismikkskyting vil for dem høres ut som bombeangrep. Hva er den økonomiske kostnaden av at de forsvinner?

Selv det som finnes på land, er interessant i Lofoten. Stedet ligger godt an til å havne på UNESCOs verdensarvliste – i hvert fall om man greier å holde oljeindustrien unna.

Vi eksporterer torsk og andre ville fiskearter for mange titalls milliarder hvert år. Oljen gir oss enda større inntekter. Forskjellen er at fisken er en fornybar ressurs, og at havet er et gigantisk naturlig oppdrettsanlegg.

Forfatteren Frank A. Jenssen har gjort følgende regnestykke, som er for langsiktig til at det kommer til å havne i noen konsekvensutredning:

Ekspertene tror det ligger olje for 1500 milliarder kroner utenfor Lofoten og Vesterålen. Den er skapt i løpet av en million år. Det blir et årlig bidrag på halvannen million kroner. Torskens årlige bidrag er seks milliarder.

Om Tanzania hadde begynt å bore etter olje i Serengeti, ville verdenssamfunnet, sannsynligvis med Norge i spissen, protestert for fulle mugger.

Vi ville funnet det barbarisk, og kanskje gitt dem en milliard for å la være. Norge deler allerede ut milliarder med løs hånd for å redde regnskogen i Brasil, Ecuador, Indonesia, Kongo og andre steder i tropene.

Selv har vi et Serengeti under vann. Der kommer muligens verdens rikeste land til å bore etter olje.

Finnes det da noe sted vi ikke er villige til å svine til?

Kanskje. Om vi hadde funnet olje langs au pair-beltet i Oslofjorden, eller i den dystre granskauen som kalles Nordmarka, der nikkersadelen trener, hadde den nok blitt liggende.

De blir hysteriske om noen foreslår å flytte markagrensen et par meter.

Jeg har aldri vært noen miljøverner. Planene om å utvinne olje utenfor Lofoten og Vesterålen fikk meg til å bli det.

Med rimelige og enkle modifikasjoner kan man konvertere oljekjelen for fyring med biofyringsolje. – Dette er en langsiktig og god investering i fornybar energi, sier daglig leder i Eco-1 Bioenergi, Geir H Ingeborgrud.

Fornybar energi i form av biofyringsolje er et alternativ til alle med oljekjele. Biofyringsolje erstatter fossil fyringsolje og gir en driftssikker, rimelig og fornybar energiløsning.

Biofyringsolje løser fossilfella for borettslagene
Å skifte ut fossil fyringsolje med biofyringsolje krever en enkel modifisering av oljebrenner-anlegget. Inngangsbilletten til fornybar energi blir derfor lav, og en får en løsning som også gir minimale lokale utslipp av partikler og støv. Og med tanke på at fossil fyringsolje skal fases ut fram mot 2020, er det ikke tvil om at dette er en investering for fremtiden, forklarer Ingeborgrud.

Egen innsats nytter
Vi opplever at mange ønsker en fornybar energiløsning dersom det ikke koster mer enn fossile energibærere. – Oljekjelen er derfor en viktig del av løsningen for å øke andelen fornybar energi i industri og til oppvarming av bygninger. Gjennom våre samarbeidspartnere, blant annet AS Green Cube Management, Ivar Lærum AS, Ing.Paul Schwartz AS og Jarotech AS har vi kompetanse innenfor tilpassing av alle typer anlegg. Målet er å gi kunden mest mulig effektiv varmeproduksjon, og bruk av fyrkjele med biofyringsolje er den raskeste veien til miljøvennlig varmeproduksjon og økonomisk drift, påpeker Ingeborgrud.

Fossil fyringsolje fases ut fra 2020
Konverteringen til biofyringsolje har klimanytte. Bruk av biofyringsolje reduserer utslipp av giftige forbindelser med 100 prosent. Det er en 100 prosent reduksjon i svovel og opp mot 30 prosent reduksjon i NOx-utslipp. CO2 som slippes ut ved bruk av biofyringsoljer, er fra det korte karbonkretsløpet. Det vil si at det er CO2 som er fanget opp i atmosfæren, som slippes ut. I tillegg er oljekilden fornybar. Biofyringoslje i oljekjelen er derfor ressurseffektiv og miljøvennlig, og energikilden blir aldri tom.

Enkel i bruk
Biofyringsolje fra Eco-1 har egenskaper som fossile fyringsoljer – fra fyringsolje nr1 til tyngre fyringsoljer. En varmesentral med døgndrift og egen “fyrbøter” kan utnytte en grovere og rimeligere biofyringsolje. En privatbolig, skole eller et borettslag uten døgnbemanning på varmeanlegget vil bruke en BFO (biofyringsolje) lik lett fossil fyringsolje. Ingeborgrud opplyser at Eco-1 har typer biofyringsolje som kan takle temperaturer helt ned til –15 grader Celsius, noe som er et godt alternativ for dem med nedgravd utetank. Eco-1 leverer i dag fem ulike oljekvaliteter, gradert fra BFO1 til BFO5.

BFO#1 tilsvarer standard fossil fyringsolje
Prismessig kan BFO1 konkurrere med den fossile varianten. De øvrige biofyringsoljekvalitetene er for profesjonelle brukere og krever mer av anlegget og dem som drifter disse, men disse har til gjengjeld en lavere pris, sier Ingeborgrud. Bedre distribusjon enn oljeselskapene Eco-1 har tre lagerterminaler for mottak av skip med en samlet kapasitet på over 50 000 kubikkmeter, mens kapasiteten på oljeutkjøring er på over 1000 kubikkmeter hvert døgn. – Dette gjør oss i stand til å kjøpe inn i store volum og derved oppnå gode priser. Gjennom dette kan vi konkurrere med priser på fossil fyringsolje, forteller Ingeborgrud. Vårt største marked er i dag i Stor-Oslo, men vi satser hardt i områdene fra Oslofjorden til Stavanger. Vi kan også levere i Bergen, Trondheim og Tromsø, forteller han. Ingeborgrud forklarer at Eco-1 i Oslo-området har bedre logistikk enn selskapene som leverer fossil olje når gradestokken kryper langt ned i det blå. Vi øker hele tiden kundemassen, men er alltid opptatt av å levere sikkert og raskt til våre kunder. Dette er avgjørende for at vi kan være et alternativ alle våre kunder kan stole på når det blir kaldt, fastslår Ingeborgrud. Se for øvrig www.eco-1.no.

Eco-1 tar imot en ny last med biofyringsolje. (Foto: Øyvind Skogmo)

Enova gir økonomisk støtte eller tilskudd til miljøvennlig omlegging av energibruk og fornybar energiproduksjon i nærings- og privatmarkedet

Du kan søke støtte gjennom ulike programmer.

www.enova.no

Oppland fylkeskommune har inngått en avtale med Eco-1 Bioenergi AS om levering av biofyringsolje. Denne avtalen gjør at de ikke lenger vil bruke fossil olje og blir herved fornybare.

Oljekjelen er ikke problemet, den er en del av bioenergiløsningen
Med rimelige og enkle modifikasjoner kan man konvertere sin oljekjele til biofyringsolje. – Dette er en langvarig og god investering som verner miljøet, sier daglig leder i Eco-1 Bioenergi.

Fornybar energi i form av biofyringsolje et alternativ til alle med oljekjele. En konvertering krever ikke mer enn 10 prosent av investeringen i en pelletskjele. Samtidig oppnår en reduksjon også i lokale utslipp.

Over til grønt miljøregnskap 

– Å skifte ut fossil fyringsolje med biofyringsolje krever kun en enkel modifisering. Inngangsbilletten til fornybar energi blir derfor lav, og en får en løsning som også gir minimale lokale utslipp som partikler og støv. Og med tanke på at bruk av fossil fyringsolje blir ulovlig etter 2020, er det ikke tvil om at dette er en investering for fremtiden, forklarer Geir H. Ingeborgrud, daglig leder i Eco-1 Bioenergi AS.

Egen innsats nytter
Biofyringsolje gir lave energikostnader og et miljøregnskap som inneholder 100 prosent fornybar CO2 og sterkt reduserte utslipp av andre stoffer.  Et bolighus som bruker 3 000 liter fyringsolje pr år, vil med overgang til biofyringsolje direkte redusere utslipp av CO2 tilsvarende 6 tonn CO2. Det tilsvarer bruk av en dieselbil i et år. Bruk av biofyringsolje reduserer utslipp av giftige forbindelser i avgasser med 100 prosent. Det er også en 100 prosent reduksjon i svovel, 100 prosent reduksjon i CO2-utslipp og opp mot 30 prosent reduksjon i NOx-utslipp.  Konverteringen til biofyringsolje gjør også fyringsanlegget mer rentbrennende
Oljekjelen er raskeste vei til fornybar energi

– Oljekjelen er ikke problemet, men en viktig del av den fornybare løsningen. Dette er veldig viktig for oss å få fram, sier Ingeborgrud. Gjennom våre samarbeidspartnere, som blant annet AS Green Cube Management, Ing. Paul Schwartz, Ivar Lærum AS og Jarotech AS, har vi kompetanse innen tilpassing av alle typer anlegg. Målet er å gi kunden mest mulig effektiv varmeproduksjon, og bruk av fyrkjele med biofyringsolje er den raskeste veien til miljøvennlig varmeproduksjon og økonomisk drift.

– Dette er en rask overgang til miljøvennlig varmeproduksjon uten investering i nytt materiell, og det gir også full valgfrihet til å returnere til fossil fyringsolje om det ønskes, forklarer Eco-1s daglige leder.

Produktene er standardisert og følger de strenge kravene til sporbarhet og miljøregnskap.

Like god distribusjon som oljeselskapene
Eco-1 har tre lagerterminaler for mottak av skip med en samlet kapasitet på over 50 000 kubikkmeter, mens kapasiteten på oljeutkjøring er på over 1000 kubikkmeter hvert døgn.

– Dette gjør oss i stand til å kjøpe inn i store volum, og derved oppnå gode priser. Gjennom dette kan vi konkurrere med priser på fossil fyringsolje.  Vårt største marked er i dag i Stor-Oslo, men vi satser hardt i områdene fra Oslofjorden til Stavanger. Vi kan også levere i Bergen, Trondheim og Tromsø, men vi behøver en stabil storkunde i disse områdene før vi kan satse på heldistribusjon der, forteller Ingeborgrud. Vi søker flere fornybare pioneerer  som tenker ressurseffektivitet. Bruk oljekjelen med  biofyringsolje, og bli fornybar, avslutter Ingeborgrud

Les mer om det i denne artikkelen fra www.tekniskenyheter.no.